Hverdagsliv

Vårtrist som f…

Jeg elsker våren mest av alle årstider, for da vet jeg det er en lang deilig sommer i vente.

Min mann er vintermenneske, og elsker snø og kulde, alt som har med ski og gjøre, derfor koser han seg i høstkulda og tussmørket, nærmest begynner å smøre alt som er av ski allerede da. Herregud jeg misunner ham. Jeg pleide å skru på en slags “autodepp” når høsten nærmet seg. Du vet, når festen er over og det virkelig ikke er mer kake igjen – vi må hjem, og mor må rett og slett legge seg i foster i bingen med dynen trukket langt over hodet. Det er #den følelsen.

I de senere år har jeg overrasket jeg meg selv ved å ikke gå inn i denne dvalen. Jeg lot kong Vinter komme og gjøre greia si og joinet moroa. Med andre ord snudde de røde tankene over til grønne (dette kommer jeg tilbake til) og omfavnet vinteren og dets positive sider. For meg er ikke vinter nødvendigvis sportslige aktiviteter som er sesongens høydare. Det er kosen med levende lys, deilige slow cooked måltider til peis og musikk, evt invitere gode venner. Det er jul og kos på hytta med kjernefamilien, ligge lenge i sengen og tenke ut hvilke nye tv-serier skal vi gyve løs på. Skal vi være crazy, bestille take-home og skippe matlagingen en dag og lage kosekvelder med bøttevis av godteri og popcorn og se film med barna? Altså, det å sette pris på små gleder fordi man heller ikke skal ta disse for gitt. Vi bor i Norge, et steinkast fra Nordpolen… if you can´t beat it. Join it. Vinteren kommer uansett tilbake hvert eeeeneste år.

Men tilbake til frk Vår. Det er noe med den lyse årstiden, det yrende livet, å være sosial bare man går ut på gaten. Naboen står og trimmer hekken, og barna sykler rundt. Jeg elsker det hele. Lukten av bråtebrann, og hoppende barn på trampoliner så langt du kan se, mekking av russebusser. Og gatefeierne, jeg får nesten tårer. Det er mitt eget lille vår kick off med brummingen av de store kostene som får meg helt i kne. Når gatene er rene og pene, sildring på asfalt, lyden av tilbakevendte fugler, når hvitveisen popper opp, når vinterklær stues på loftet og syklene vaskes ned. Vi er klare!

MEN.

Så kommer jævelen. Den kommer snikende og ulmende, og griper tak som om den har rett til å ta over kontrollen over kropp og sinn uten å spørre. Her har jeg alt jeg trenger, sollys, kvitring og blomster som titter nyskjerrig frem, men likevel vil jeg bare legge meg under dynen og trille tårer. Som en solid sjelsdugnad, grine meg selv tom fra innsiden og ut.

Det er mange som påvirke av SAD, Seasonal Affective Disorder, a.k.a. sesongdepresjoner. (Altså kortvarige depresjon “light“) Jeg ante ikke engang at dette hadde et navn, men om man kjenner seg litt molefunken finnes enkelte grep du kan foreta deg for å minske fokus på deppinga. Noen har litt, andre har mye, så det er ingen fastisvar på hvordan man dealer med dette. Det vi vet, er at mange lider av dette stort sett på høsten men også i form av reversed SAD som er på våren.

“Depresjoner kommer og går. Men vi selv må lege våre sår.”

For noen dager siden var jeg klin sprø og avtalte en middag med en long lost vennninne jeg ikke hadde sett på mange år. Vi hadde så mye å snakke om og ta igjen, og det var skikkelig påfyll for oss begge. Å sitte en hel kveld med en venninne og et par flasker vin og snakke om livet og følelser helt åpent er ren terapi i seg selv. Det var så koselig at jeg merket jeg blomstret i magen på vei hjem, og jeg tror siste rest av tristhet forduftet i vårnatten der og da.

Det hjelper å ta tak i familie og venner og finne på hyggelige ting. Ikke isolere seg i sengen og sture. Rett og slett avlede oppmerksomheten fra Mr. Depp og ikke finne seg i dette tullet. Tenke at menneskene rundt deg er veldig glad i deg og alltid vil ditt beste og at livet er for kort til å bruke for mye tid på marinering i sorg og mørke. Depresjoner kommer og går, men vi selv må lege våre sår. Og gode venner er til for å brukes. Finn en du kan være ærlig med som lytter, og som selv deler av sine dårlige dager. Da skjønner man at det er normalt å være litt nede iblant og at bare en lang god prat hjelper deg godt på vei – og venninnen din får noe godt ut av det også.

Vi var nylig i et foreldreforedrag i regi av skolen med foredragsholdere fra “Voksne for Barn”. Jeg var midt i vårdeppen, og trengte dette wake up callet. (Det er også noe med å høre på historier om barn som ikke har det godt, som banker akutt vett i hodet på meg…!) Det var veldig nyttig og lærerikt for oss foreldre da det handlet om hvordan å håndtere hemninger, hindringer og frykt hos barn. Styrke deres selvtillit og mestringsfølelse ved bruk av røde og grønne tanker. Mens jeg satt der tenkte jeg det er viktig for oss voksne å lære oss å håndtere våre engstelser, fobier og mørke tanker vi ikke har kontroll på. Det handler om å ta et case og plukke fra hverandre, sortere, og snu tankegangen. Tenke positivt på en konstruktiv måte. Det er ikke alltid lett, men det er mulig. Jeg bestemte meg for å ta tilbake makta over mitt eget hode.

Konklusjonen i det hele her er: Neste gang jeg kjenner den mørke skyen kommer snikende skal jeg jobbe aktivt med en gang for få bukt med jævelen. Rett og slett gjøre alt annet enn å ligge alene i mørket med de røde tankene mine. Trene, unne meg selv litt ekstra stell, kose med mann, og være sammen med folk som er snille. Ja, det er sunt å gråte, og man skal absolutt ikke fortrenge. Men et par dager er nok, eller hva?

Her kan du lese mer om Psykologisk førstehjelp for barn med Røde og Grønne tanketeknikker, og kanskje du også får nytte av denne hjelpen en dag enten for ditt barn, en venn, eller deg selv?

Nå er jeg endelig klar for lysere tider! Stor og sterk vårklem fra meg.

You Might Also Like

No Comments

    Leave a Reply

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.