Hverdagsliv Tradisjoner

Takk, norske mann

Idag er det kvinnedagen. En viktig dag. Jeg har alltid følt meg veldig heldig som kvinne. Jeg bor i verdens beste land, med mulighet til å være hjemme med mitt nyfødte barn i nesten et helt år om jeg ønsker dette. Vi har kommet så langt i vårt land, med muligheter til å lykkes på lik linje med menn. Ja, selvsagt kan det være flere justeringer som kan endres på: Likere lønn, flere kvinner i toppen. Men bortsett fra dette er det ikke langt igjen før vi er der vi ønsker å være. Menn respekterer oss som likesinnede. Og vi tar det som en selvfølge, for demokrati for begge kjønn er en selvfølge. Aldri i Norge har jeg noensinne følt meg alvorlig krenket som kvinne. I utlandet har det skjedd flere ganger.

Mine tanker går i dag til våre medsøstre i ikke-priviligerte samfunn som krenkes daglig. Kvinner som ikke får hjelp til å ta vare på sine barn, kvinner som ikke har det samme rettssystemet som menn, eller rett til å jobbe i det hele tatt. Kvinner som ikke får kjøre bil, vise seg, eller snakke i offentlighet. Det siste hun har, er stemmerett. For hun er ikke like verdt mannen. Hun er hans accessoir som må føye seg etter regler og tradisjoner etter tvang skapt av mannen selv. Følger hun ikke reglene kan det hende hun blir steinet, vansiret av syre, fenglset, voldtatt eller drept av sine egne. Og i flere tilfeller er hun tvangsgiftet bort som barn, og dømt til et liv med traumer, bare fordi hun er pike.

På verdensbasis er det lang vei igjen til vi er der vi skal være. Vi må fortsette å markere, og være solidariske mot kvinnene lenger utenfor grensene enn vårt lille land. Takk, norske mann, for at du er et godt eksempel på hvordan menn skal respektere kvinner.

Womens-Rights-Equal-Human-Rights-650x431

You Might Also Like

No Comments

    Leave a Reply