Helse Hverdagsliv

Nytt sunt år!

Hvert år setter jeg meg et nytt mål for året. Hva skal jeg forbedre med 2018, og hvilket forsett skal jeg satse på? Det er som å starte på nytt hver gang, og jeg tror alltid det neste året skal bli topp! Spesielt om det er partallsår. Jeg elsker partallsår, de betyr lykke.

I det siste har jeg vært helt besatt av diverse trenings- og kostholdsprogram som jeg har betalt og lastet ned i hytt og pine fra forskjellige eksperter på nettet. Shit, de er gode på å selge seg inn, og de ser så sjukt deffa og bra ut, i tillegg til at de spretter rundt med alt dette overskuddet sitt, og babler i vei om hvor fantastisk livet blir etter at man setter i gang med dette. Så viser de før- og etterbilder av utallige kvinner som har kastet seg på bølgen. (Mellom oss: Det er ikke alle jeg ser så stor forskjell på, men jeg er fremdeles hekta før jeg har startet…) “Give me some!” hyler jeg til menneskene på skjermen i det jeg drar kortet og ryker på den samme smellen for endte gang.

Som resultat av det som startet som uskyldig klikking på Instagrambilder (som viste seg å være hard core skjult reklame), har det nå ballet på seg, og jeg bombarderes dermed av store biffete karer som skal fortelle meg at deres trenings- og kostholdsråd er best for meg, og alt annet er bare tull og fanteri, så de sirkler rundt meg som haier på let etter rått kjøtt. De vet jeg er i ferd med å falle over rekka. Mailene ramler inn daglig, og jeg får meg ikke til slette meg av listene, men i stedet vikler jeg meg så langt inn (som helt i trance) og klikker på flere og flere forskjellige trenings-og kostholdsplaner.

Det nærmer seg desember, og motivasjonen tar seriøst bo i meg. Jeg sluker hvert eneste ord av alt de sier, og laster ned både det ene og det andre programmet som skal gjøre meg om til en superfit versjon av meg selv, og dermed sitter jeg med fire forskjellige varianter og en haug med smakløse oppskrifter som innholder kalkun ditten og kalkun datten uten saus, fuglefrø, eggehviter og brokkolistubber jeg ikke vet hvordan jeg skal måle opp og tilberede. Men jeg klarer ikke helt enda å se problemet i dette. Jeg er nemlig helt oppslukt av tanken på hva jeg skal i gjennom – nærmest hypnotisert.

“Men han duden preker og preker om hvor enkelt dette egentlig er, om du bare gjør noen få grep i hverdagen, så jeg går såklart fem på og forestiller meg at jeg plutselig skal endre livsstilen min over natta…”

I følge mannen i reklamen, som vet alt om kvinners metabolisme, så må jeg altså trene hver eneste bidige dag, samt preppe mat for hele uken i minst 90 dager for å få ha sjans til å se resultater. Man kan altså bare glemme å trene to ganger i uken og spise sunt og “normalt”. Du kan like gjerne legge deg på sofaen og bøtte på med sjokkis. Men han duden preker og preker om hvor enkelt dette egentlig er, om du bare gjør noen få grep i hverdagen, så jeg går såklart fem på og forestiller meg at jeg plutselig skal endre livsstilen min over natta.

Man skulle tro jeg var en sporty dame som løftet jern og ikke gjorde annet enn å trene som følge av utallige Instagrams skryteselfies fra treningsstudioet. Men, sannheten er at jeg kanskje egentlig en av de mest bedagelige jeg kjenner med dårligst selvdisiplin, (nettopp derfor jeg poster skrytebilder– for å vise at jeg faktisk er der jeg også!) og uansett hvor mye jeg prøver å bli hekta, så er det fremdeles like smertefullt for meg å åle meg heseblesende inn på Sats. Jeg er litt mer den skippertaksdama som går all in så lenge jeg må møte noen på senteret, men det minuttet jeg er overlatt til meg selv, ligger jeg på sofaen med hodet nedi den smørdekkede popcornbøtta.

Jeg har skrytt til alle jeg kjenner (klarer jo ikke holde kjeft…!) at jeg skal på skiiikkkkelig detox hard core treningsopplegg 1. januar pronto! Gode Gud, for en hykler jeg er, her jeg sitter med hvitvinen på en søndag (drikker aldri hvitvin på søndager, men var tom for rødt…) og hånden langt nedi sjokoladeposen. I mellomtiden sitter venninnene mine med spinatjuicene sine og sulter på andre siden. Tilgi meg, girls, I just couldn’t do it.

Hva skjedde egentlig? Jeg har da aldri vært opptatt av slikt før? Var det reklamen som tok meg et øyeblikk? Var jeg i ferd med å gå fem på? Trodde jeg virkelig at jeg skulle klarer dette med fulltidsstudie, jobb, og tre barn som skal ha middager og kjøres på aktiviteter? Serr.

For pokker, jeg gir meg!

Mitt forsett om et sunnere liv består, det er klart jeg skal trene, det er klart jeg skal spise sunt. Men jeg skal også synde litt med måte!

Så i stedet for å laste ned programmer og torturere meg selv inn i et uutholdelig treningsregime skal mitt forsett dreie seg om en sunnere innstilling til kropp og sjel – og dette skal jeg vel klare med glans. (:

Godt nytt år, og skål.

You Might Also Like

1 Comment

  • Reply
    Hans Chr
    16/01/2018 at 10:34

    Høres fornudtig ut vennen.

Leave a Reply