Barn Familie Hverdagsliv

Mann over bord!

Jeg er hjemme med min syke sønn på 3. dag. Gutten er for syk til å ikke kunne gå på skolen, men for frisk til å ligge i sengen og slappe av.

Normalt sett ville jeg gått på veggen og tenkt på alt jeg ikke får gjort med denne energibunten i snippene. Denne gangen er annerledes.

Hver dag er han på aktiviteter, sammen med kamerater, eller fullstendig sugd inn i Ipad- og Minecraftverdenen, komplett uinteressert i mammakos. Eldste datter er på leirskole for 3. gang i år, og hun andre jenta ser vi ikke snurten av. Jeg innser at tiden sammen med barna bare blir mer knapp og verdifull som årene går.

Jeg har vårt yngste barn helt for meg selv i dag, og skal nyte hvert øyeblikk vi har sammen. Jeg betrakter ham, lytter til ivrig skravling, og kan ikke annet enn smile og humre. Han er den skjønneste skapningen på denne jord. Så uskyldig, så pur, vakker og klok. Og han er virkelig nyskjerrig.

– Mamma, hva er varmest av lava og brann? – Kan jeg ta på lava hvis jeg bare rører det et sekund? spør han. Gutten er helt oppslukt av alt som har med lava å gjøre, og alle rare spørsmål jeg ikke klarer å svare på om lava, bjørner, planeter, Minecraft og alskens temaer kommer haglende. Jeg elsker det.

Idag morges fant jeg ham liggende på gulvet i en klase med dyne og koseteppe. Han har tydeligvis hatt en røff runde i natt. Når han omsider myser mot meg, er det som om han fortsatt drømmer, som om jeg ikke helt får kontakt. Han har nettopp hoppet fra gapende alligatormunn til alligatormunn gjennom jungelen, og løpt for livet blant farlige dyr. Kameraten hans har visstnok klart å gjemme seg midt i bjørneparken, så han måtte saktens komme ham til unnsetning, da han ikke helt hadde skjønt at bjørner faktisk er farlige.

– Fort deg! Jeg har blitt bitt, du må lose oss i havn, redd meg, Jeppe, redd meg! klynker jeg halveis skliende av madrassen med hodet først…

Jeg får borderline tårer i øynene og smiler godt når han ivrig forteller meg om nattens ville eventyr, om hvor hardt hjertet hans dunket, fordi alt var så skummelt men spennende på en gang, og det var som om det hele var ekte. Vi ligger i skje og jeg nærmest innhalerer gutten i hvert ånderdrag. Jeg vet, nesten på kanten til sykt, men hjertet mitt sprenger av kjærlighet, han er så søt at han er til å spise opp. Og – han lar seg spoone i dag, så, så klart jeg benytter sjansen.

Normalt sett ville jeg skyndet ham ned for å spise frokost og tappe et bad, så jeg kan snike til meg litt jobbtid. Men i stedet roper jeg:

– SE! En alligator!

Den lille morgenkåpen hans som er grønn med tenner på hetten ligger og stirrer på oss fra gulvet. Jeppes øyne lyser opp og blir store. Han ser på meg og smiler.

– Og det kommer en hai!, roper han, og peker på det store hai-kosedyret. Vi må snu skuta!

– Fort deg! Jeg har blitt bitt, du må lose oss i havn, redd meg, Jeppe, redd meg! klynker jeg halveis skliende av madrassen med hodet først. – Haiene lukter blodet og de sirkler rundt oss, nå du være stor og sterk gutt og redde mamma!

Jeg skal sette seil, roper han og reiser seg opp med koseteppet sitt til værs. Ship O’hoi!

– Ja, fortere, nå kommer de etter oss… Hjelp! Benet mitt, jeg tror haien er i ferd med å forsyne seg grådig her! roper jeg, og han drar benet ivrig tilbake i sengen.

– Her er to steiner vi kan lage ild med til bålet, sier han og drar PC-kabelen frem. – Så kan vi grille haien, skilpadden, alligatoren, apen og denne leoparden som jeg akkurat drepte! (Det med å gnisse ild frem av to steiner lærte han fra filmen Den blå lagunen by the way…)

– Ja! God idé, men da må du lose oss trygt i havn… Jeppe, jeg begynner å bli sulten og tørst! Hva skal vi drikke? Vi har jo ikke vann!

Jeppe har allerede funnet en kokosnøtt, så biffen er fikset.

Om ikke lenge ser vi land i horisonten, og vi er endelig reddet. Vi heiser fredsflagg og «high five’er». Vi er så lettet og glade at jeg får verdens største kos. En kos som kjennes ekstra godt på en fin dag som dette.

Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen http://www.heddabrodtkorb.no

You Might Also Like

No Comments

    Leave a Reply