Familie Opplevelser Reise

Florida Part IV – Miami

IMG_0003Vi har kommet til siste etappe i Flo’rida turné 2016, og jeg er usikker på hvor jeg skal begynne. Vi har ca tre dager igjen av ferien, og du har ingen idé om hva som venter oss, og hva vi må igjennom av traumer før vi lander tilbake på norsk jord. Men først: La oss starte med fra der vi slapp sist; avreise fra Ducks Key.

Everglades
Noen drar rett til hotellet i Miami, mens resten stikker på alligatorsafari til Everglades. Vår familie valgte Everglades. Veldig fornøyd med dette, det var mindre skummelt enn først antatt, superstas for barna og da de i tillegg fikk holde slanger, var det rene julaften. På selve safarien så vi ikke mye til de store alligatorene, men det gikk mest i babygators. Tror nok det var med vilje, guidene spøkte om alle som var blitt spist opp og hvor dårlig sikkerhet det var i båten. Så sladdet de med båten og sprutet alligtorgjørme på oss, og synes de var veldig morsomme. Ungh!

Saws Grass Mills
Jeg hadde mast som en unge i flere måneder om å dra hit. Det var siste sjanse siden vi skulle hjem på mandag. SGM er Amerikas 6. største outlet, og jeg lover deg, det er gigaaantisk. Vi tok en spontan avgjørelse om å stikke rett fra Gladesene med gjørme i håret til mallen. Vi hadde ikke tatt i betraktning at det skulle ta oss en hel time i seg selv å finne de rette butikkene, så med i underkant av 30 varmegrader og dekket av alligatorekskrementer blir ikke humøret på topp når man må jokke seg rundt ut og inn av enveiskjørte gater med tutende, hissige trafikanter i ryggen. Man MÅ gjøre nøye research her! Tips! Vær der kvart på ti senest! De åpner kl ti. Vi fikk omsider shoppet masse på salg til barna, og «ofret» oss selv, men da kunne vi glade og førnøyde checke av shoppingdelen og haste oss til hotellet og ta en lang etterlengtet dusj i 22-tiden.

Trump International Beach resort
Donald, hold deg til det du er god på, hoteller – og dropp politikken, din crazy nut! Jeg må innrømme jeg tok på solbriller og kom litt lutrygget inn i lobbyen på Trumperns penisforlenger av et giga hotell. Var redd folk skulle tro vi var Trump fans på tea-party convention. Grøss! Dette var booket et år i forveien, før vi engang visste han var på diktatorstadiet, men nok excuses. Hotellet var jo helt overveldende, men vi mistet den nære kontakten vi hadde hatt med gjengen frem til nå. Noen bodde i 25. etg, andre i 9. og 14. etc, så det gikk i teksting vs. roping over hekken på tidligere resorts. Trump International er et stort prangende glorehotell med overdrevent god service og oppvartning, og rommene er seriøst store og utsikten tok helt pusten fra oss. Det passer fint å være der i 2 døgn. Litt slitsomt å måtte vise nøkkelkort hvor enn du gikk, det var jo ikke slik at vi skulle sjekke inn på fly heller. Men Donald liker å ha høy security faktor, såvel som glam og luksusfeel, så javel. Vi fikk være rockestjerner for en helg, og det var en helt fantastisk morsom avslutning på vårt eventyr!

Middagene inntok vi på South Beach med nok en familie som joinet oss på søndagen. Dermed var vi ingen ringere enn 24 til bords, altså 10 voksne og 14 barn!! For å toppe det hele, overrasket vi barna med å leie inn en megalimo, og lagde barnedisco på vei til middag på South Beach. Helt herlig barneglede, men vi voksne var fornøyde med sotede vinduer og vi damene fikk leke MTV damer for én dag i baksetet, SKAL vi se…teit ok, litt gøy daaaa.

Målet med hele Floridaturen for min del var å:

  1. Se og klappe delfiner, helst svømme med dem og ha med barna på dette. Check! (Ingen klapping eller svømming, men vi så og hørte dem…)
  2. Bade godt i sjøen. Check!
  3. Se minst én alligator ila turen. Check! Vi så hauger! Og barna fikk holde slanger.
  4. Besøke Bloodline location, og spise der hvis mulig. Check! Helt villt!
  5. Ta en berg og dalbane jeg aldri ville trodd jeg skulle tørre å ta. Check!
  6. Shoppe meg glad på Outlet en hel dag og kveld uten så mye som en klage fra mannen. Hm… ikke helt check på denne, men barna skal jaffal ikke klage!

Oppsummering: Turen har vært HELT ut-av-oss-selv-opplevelse-fantastisk. Vi har forbauset oss selv med svært gode teamplayer egenskaper, og har klart å nyte hver eneste dag sammen uten å bli lei av hverandre. Det har skjedd utrolig mye på disse dagene, og ferien vil aldri bli glemt. Ja, det kostet det hvite ut av øyet, da dollaren var så høy, men reisen hadde vi spart til på forhånd – og opplevelsene var verdt hver eneste cent! Terningkast 6!

IMG_4261
Everglades – See you later, Alligator!IMG_4284
EvergladesIMG_4272«Babygators» på safariIMG_4293
Shoppingheaven på Saw Grass MillsIMG_4289Saw Grass MillsIMG_0095
Fra 9. etasje på Trump International Beach resort. Utsikten kan ingen klage på…IMG_0111
Nydelig familiefrokost på rommet vårt til spektakulær sjøutsiktIMG_0107
Jøsses, nordmenn utmerker seg på verdensbasis, ikke verst!IMG_4302
Kidsa leker med lokale barn
IMG_0006
Vi tar’n helt ut siste dagen og lager barnedisco på vei til South Beach middag i dette gliset
IMG_4381
Gianni Versace ble knivstukket på trappen her utenfor sitt eget hjem. );IMG_0102
Design district IMG_0108Design district
IMG_0113
Kate Moss by Marc Quinn


Så til alvoret: SIGN OF THE TIMES

Reisen hjem ble et sant mareritt, og vi sitter igjen helt lamslåtte og traumatiserte. Etter innsjekk på MIA (Miami International Airport) spiste vi litt mat og splittet gruppene for litt tax free shopping. Fra mitt perspektiv er historien slik: Jeg går rundt med min 11 år gamle datter, mens min mann har de to yngste i en annen butikk. Vi skal møtes på gaten om 3 minutter. Min datter og jeg ser plutselig en hel flokk (ca 15 stk) med flyplassansatte i blå skjorter komme skrikende og løpende i full fart mot oss. De roper «RUN» RUN» «RUUUUUN»  «SHOOTER!!» Jeg rekker ikke tenke, men kjenner hjertet dundrer av skrekk mens jeg røsker med meg datteren min og løper for ville helvete sammen med blåskjortene. Vi løper og løper, og aner ikke hva som skjer, men tankerne raser og jeg hører imaginære lyder av skudd som avfyres bak oss. Vi løper og støter på faren til en av de andre i gjengen med sine to barn, også løpende. Vi holder sammen, og blåskjortene kaster seg på exitdørene og kommanderer oss til å løpe ut og ned trappene. Folk faller i trappene, mister skoene, jeg klarer ikke tenke, eller se, men min datter er heldigvis atletisk, og det ender med at hun må rope at jeg skal løpe fortere. Jeg skriker løøøp, løøøøp, men hun nekter, jeg holder på å besvime av angst, hete og utmattelse, men vi MÅ bare løpe. Jeg ser for meg de to yngste barna og mannen min i faresonen uvitende om hva som foregår. Er det en desperado som har gått amok med skytevåpen? Er det organisert, og flere? Hva om det er bomber. Tenk om mannen min og barna er skutt der oppe? Jeg ser blod, og en bombe som går av, men det hele er fantastien min som løper løpsk i takt med bena. Det går ikke an å beskrive angsten som brer seg ut i hver eneste lille nerveende. Tårene presser på, men jeg klarer ikke gråte, for adrenalinet tar helt over. Ikke gi opp, få datter i sikkerhet, roper hjernen min. Folk skriker og hyler. Vi løper og løper til vi er langt utenfor flyplassen. Barna i følget vårt gråter og er livredde. «Hvor er pappa, hvor er mamma». Vi klarer ikke svare. «Vi er trygge, det skal gå bra», sier vi. Men det er noe vi bare sier for å trøste, lite aner de små at vi er like redde som dem.

Takk Gud, vi får tak i de andre, men mangler én familie. De sitter fremdeles ved gaten og har ikke fått med seg opptrinnet. Mannen min, er sammen med de to yngste og venninnen min som er gift med pappaen og barna jeg er sammen med. Vi kommuniserer kort med de andre for å spare batteri på mobilene, og kartlegger at alle er trygge. Men det vi ikke vet er at mannen og venninnen min med våre to yngste barn er stuck på hangaren, og de er ikke trygge i det hele tatt. Vi får ikke beskjed om hva som har skjedd, for ingen av de ansatte vet med sikkerhet. Det er politibiler overalt, og bombepatruljer. Helikoptre surrer rundt over oss, CNN, BBC, lokale nyheter i Miami. Det er fullt kaos. Familien vi savnet er nå lokalisert, og de er innelåst på flyet, grunnet full lock down. De tre andre familiene er ute, men vi er spredt. Vi må bare vente.

Etter en stund som føles som en evighet får vi signaler om å komme inn igjen. Vi er all over the news, og ingen vet enda hva som skjer. Flyene er forsinkede, men skal ta av. Vi må komme oss til gaten igjen, det surrer rykter om arrestasjoner og kofferter som er gjenglemt. Pappaen i følget mitt får tak i en dame som hjelper oss gjennom mengden. Vi ser bak oss at det er tusenvis av mennesker i kø, deriblant små redde barn og gråtende babyer. Vi gjenforenes med resten av familiene våre og tårene presser på , men vi må være tapre for barnas IMG_3625skyld. De har spurt: «Pappa, skal vi dø nå?»

Vi kommer oss trygt om bord, alle er oppskakede og preget av dramatikken. Ingen av de ansatte vi har spurt har kunnet svare på hva som har skjedd. Jeg spør en siste gang den tyske flyvertinnen på Lufthansa. Hun sier en forlatt baggasje med vibrerende bevegelser er årsaken til oppstandelsen. Vi bestiller 2 glass rødvin på rappen. Det har vært den verste dagen i vårt voksne liv – og det skal mye til for å komme oss over dette, men det verste er å føle seg utilstrekkelig som forelder og vite at barna har opplevd nærkontakt med dødsangst. Hvordan kunne dette skje!

Vi leser på nyhetene at noen har forskanset seg i Washington på Capitol Hill, og et annet fly har blitt kapret på Kypros. Hva slags verden er det våre barn skal vokse opp i? En verden preget av frykt og terror, og den har nå nådd oss. Vi har virkelig ingen idé om hva andre barn må igjennom, noen kjenner på denne frykten hver dag. Jeg tenker på ofrene i Lahore, på terrorhendelsen i Brussel, jeg tenker på barna på Utøya, og det går opp for meg. Vi fikk føle deres redsel på kroppen og følelsen er helt uvirkelig, jeg forstår nå. Mitt hjerte blør for dem. Våre barn har denne hendelsen brent fast i sitt minne for alltid, og vi foreldre er maktesløse. «Pappa, skal vi dø nå?» Pappa sier nei, men han vet jo ikke der og da. Denne gangen var vi heldige. Men redselen vil nok aldri helt forsvinne.

http://www.local10.com/news/terminal-h-evacuated-at-miami-international-airport

http://www.breakingnews.com/topic/miami-international-airport-miami-fl-us/

You Might Also Like

No Comments

    Leave a Reply