Opplevelser Reise

Et døgn med med haggis, whisky, kanoner og kilt!

Nettopp returnert fra et par dager i Skottland, og det hele har føltes som et surrealistisk eventyr. Vi startet friskt på’n kl 05.00 sharp mandag morgen, da vi måtte rekke et morgenfly. Noen ganger er jeg så heldig å få smugle meg med i kofferten på min manns forretningsreiser, denne gangen med destinasjon Edinburg. Jeg gledet meg stort, for jeg hadde aldri vært i denne byen. Alle steder jeg ikke har vært er på min bucket list, jeg elsker enhver mulighet til å dra på oppdagelsesreise til nye, ukjente strøk.

Tidsreise til Harry Potter land
Ikke aner jeg at vi skal på en tidsreise til Harry Potter land, med gamle slott, rester av slagmarker, storslagen arkitektur i form av noe som ligner på gotisk by med «brente» steinbygg så langt øyet kan se. Hele byen minner om Bergen og jeg føler jeg befinner meg blant kulisser fra en svunnen tid. Vi vandrer opp og ned langs brostensbelagte gater i et fantastiske flott «brent stein» landskap. Ispedd det gamle, skimter vi små moderne, dog steinbelagte leiligheter på rekke og rad som i følge taxisjåføren koster en formue å eie. Leilighetene er nærmest identiske overalt – hadde det ikke vært for de nydelige malte dørene i forskjellige farger, hadde det vært svært vanskelig å finne veien hjem.

Haggis anyone?
Whisky, kilter, kashmir, små firkantede rødmussede skotter, kandelabere som blafrer i trekket i de kalde lokalene, og haggis! Haggis og innvoller overalt. Ikke til å unnslippe. Du kan formelig lukte slaktet på bakrommet i det du trer inn i restauranten. Jeg er ikke helt forberedt på denne råheten, og det gjør det enda mer spennende å utforske byen og kulturen.

Uansett hvor lenge du googler deg frem til moderne freshe hotell, kan du ikke unngå en touch av gammel velur og vegg-til-vegg tepper, tunge stoffer, gull og pompøst inventar. Det er fascinerende. Du er i Scottland, og det er dette du får, og det er jo dette vi vil ha! Glem glam, glem shopping. Det er kashmir, kilter, haggis, whisky og antikviteter som er greia her.

Hotel Nira Caledonia

Hotel Nira Caledonia

Frokosten på hotellet (dog uten haggis…)

Vi kommer frem til hotellet en gang rundt 12, og må ta bena fatt opp to etasjer. Hotellet er for smalt til å ha heis. Dagens trim. Det er et sjarmerende lite hotell, med et svært vennlig personale. Se hotellet vi bodde på her: https://niracaledonia.com.

Shopping & sightseeing
Vi møter følget vårt til lunsj på Angels with bagpipes restaurant. Det er her jeg går på min første innvolls-smell. Altså, watch out! Skottene er svært gade i innvoller, og tar det som en selvfølge at dette er stas for turistene, det autentiske skotske. Det kommer ingen advarsler når du bestiller «Porks belly», skjønt jeg burde jo luktet lunta… Grisemage er grisemage, liksom.

Når traumene og kvalmen har lagt seg, er det er dags for litt sightseeing. Mannen skal i møter. Jeg tar en stroll med en annen kvinne i følget rundt i Princes Street (Edinburgs svar på Karls Johans gate og  George Street (koselig, og type Bogstadveien eller en gate som har mer high end designerbutikker), og vi smetter forventningsfulle innom Harvey Nichols. Varemagasinet er reneste spøkelsesbyen, og svært ribbet for varer. Jeg tror vi nesten er de eneste kundene der. Jeg rekker ikke prøve mange ting før vi må haste av sted til hotellet og kle oss til middag.

Selv uten shopping, er «shopperyggen» et faktum. Fankern, jeg må lene meg til stolper og sitte resten av kvelden.

På Waldorf Astoria, der det skjer… Noe av det kuleste ever!

Sekkepipemannen og kokken drar igang festen!
Vi tar vordrinken på Waldorf Astoria, og det er HER det skjer. Jeg blir som et lite barn på julekvelden. Jeg hører sekkepipa i det fjerne, og den skjeggete skotten som bærer kilten med majestetisk stolthet hyler ut informasjon til gjestene på rungende Skotsk. Jeg kjenner jeg nesten må kaste meg rundt halsen på Mr. «Asterix»-lookalike, jeg blir så glad av denne fantastiske opplevelsen han skjenker oss. NÅ føler jeg virkelig at vi er i Skottland. Om ikke lenge kommer kokken med den største haggisen du har sett i manns minne. Vi er med ett glade vi har bestilt middagen et annet sted på en mer fransk restaurant, Cafe St Honoré, hvilket jeg tar for gitt at virkelig er en fransk restaurant, med deilig hjemmelaget, fransk cuisine, men niks… Det er jaggu smuglet inn Skotske signaturretter med innvoller på menyen her også. Vi klarer å styre unna med et nødsskrik. (Denne gangen er det en annen i følget som går på smellen.)

Vi er mer eller mindre i koma når klokken slår 23, så det blir ikke rare natteranglingen på oss. Dog får vi stått opp nogenlunde tidlig. Omsider spiser vi frokost på hotellets restaurant Blackwoods bar & grill. Hvis du elsker haggis, får du det til frokost også. Men denne gangen nøyde jeg meg uten.

Slottet i Edingburg
Det er tirsdag. Dagen er vår, og vi skal pløye Edinburghs severdigheter. Vi starter på slottet. Det er helt magisk! Vi får føle Skottlands sjel godt under huden her oppe på høyden. Vi regner ut at Skottene er noen seige jævler. De har ikke tapt en eneste kamp eller krig, de har sloss og forsvart seg selv til blods med kanoner og krutt i årevis. Vi leser av tavlene på krigsmuséet, og det forbauser meg at jeg står der inne ganske lenge til meg å være.

De fyrer av en kanonsalutt kl 13, og vi blir nærmest dekket av sotkrutt. Jeg kan ikke være mer ekstatisk. Det er som om vi lever midt i epoken der de kjemper rundt oss med hylende whiskyfulle skotske soldater i form av Gerard Butler og Tommy Flanagan. Imaginære lyder av kloppende, vrinskende hester omgir oss på de brostensbelagte gatene. Det er battlemania med svette, gurglende, skjeggete mannemenn der og da. Jeg ser sorte kråker fly rundt borgen og det hele er vilt og fantastisk! Regnet dusker oss i ansiktet. Busslasset med de japanske turistene med røde regnjakker knipser meg (bokstavelig talt) ut av scenen fra slagmarken og vi innser at vi må komme oss videre.

Etter et lite beøk på Whiskymuséet, og innkjøp av lekker lommelerke som suvenir,  bestemmer vi oss for å kjøpe gaver til barnevaktene. Vi får med oss litt kashmir i siste liten før lunsjen inntas (på et MUST sted å spise om du er i Edinburg) The Witchery. Riktignok lunsjet vi på The secret garden, som er et litt mer uformelt restaurant rett under The Witchery. Men de hører litt sammen… uansett, selv om maten ikke imponerte oss noe særlig, var stedet i seg selv verdt hele besøket!

TIPS!

  • Pakk med varme klær og gode sko – det er riktig så sur vind, og kan småregne titt og ofte
  • Ha litt cash i lomma, det er ikke alle taxisjåfører som tar kort ( id et minste spør dem før dere begynner å kjøre…)
  • Ikke ha for høye forventninger til shoppingen, det er ikke shoppingmekka akkurat
  • Møt minst en sekkepipekar og smak litt whisky. Er du tøffere enn meg, får du smake litt haggis. Da føler du virkelig at du får Skottland inn i systemet.
  • Edinburg er kjent for sine festivaler, og spesielt i august myldrer det visstnok av turister og liv.

    Slottet

    Slottet

    Utsikten fra toppen av Edinburg

    Kanonene

    Mange av disse butikkene i Edinburg

    I Edinburgs gater

    The Whisky Tour

    Whisky Shop

    The secret garden

    I Edinburgs gater

You Might Also Like

No Comments

    Leave a Reply